Figur 1

Piggmuslingkreps Cypris pubera. Fargen er lys grønn til olivengrønn, gjerne med en viss ornamentering.

Piggmuslingkreps er en stor og bred muslingkreps, som er rikelig behåret, og som trives i små pytter og dammer på kulturmark. Den kan også opptre i store mengder i parkdammer i byer og villastrøk.

Kjennetegn

Figur 2

Rekken av små dentikler langs fremre kant av skallet er et godt kjennetegn.

Figur 3

Piggmuslingkreps har lange, smale uropoder (A), og forholdsvis korte og kraftige gang-bein (B). Også rensebeinet (C) er synlig på bildet.

Piggmuslingkreps er en stor og bred muslingkreps, der skallene er tett bevokst med korte hår. Arten er ellers lett å kjenne på 9 til 11 små, butte pigger langs venstre skalls fremre rand (figur 2). Dessuten har den på høyre skall en spore i nedre kant som peker bakover (men denne kan av og til være lite utviklet). Fordi skallene er behåret («pubera») setter det seg ofte partikler fast, slik at overflaten fremstår som noe «lodden» under lupen. I sideprofil er skallet forholdsvis høyt, med høyeste punkt noe foran midten av ryggen. Øyeflekken er godt synlig, og fargen på skallet er lys blekbrun til mørkt olivengrønn, gjerne noe melert, eller med antydning til tversgående mørkere «sadel». Størrelsen varierer, men vanligvis er piggmuslingkreps stor, mellom 1,5 og 2 mm. Uropoden er påfallende langstrakt og smal, og gang-beinet er kraftig utviklet, med fire ledd (det nest ytterste leddet er altså udelt; figur 3). Hanner er kun rapportert fra ett funn i Tyrkia, og partogenetisk reproduksjon dominerer (Little 2005).

Økologi

Piggmuslingkreps er vanlig i dammer på kulturmark, blant annet på beitemark med storfe og husdyr. Også veigrøfter eller små vannhull i vass-sjuk jord er typiske habitater. Den er også vanlig i park-dammer i byer, for eksempel i Slottsparken i Oslo. Trolig er den dels bakteriofag. I flomdammer på jordene langs Gudbrandsdalslågen kan den forekomme i høye tettheter på forsommeren. Den er omnivor og kan leve av alger, vissent gress, men kan også beite på mikrozooplankton som hjuldyr. Arten klekker fra egg om våren og blir utvokst etter noen uker. Høyest tettheter finnes i juli, mens den senere forsvinner.

Utbredelse

I Norge er piggmuslingkreps en sørlig art, knyttet til kulturmark i lavlandet, og den kan nå høye tettheter i det rette habitatet. Den er ikke funnet over skoggrensen, og blir raskt mer sjelden nordover. Nordligste funn hittil er Herøy på Helgelandskysten. Den er vanlig gjennom hele Europa, men blir noe mindre hyppig å finne i de sørligste landene. Utbredelsen er ellers holarktisk.

Referanser

Little TJ (2005). Genetic diversity and polyploidy in the cosmopolitan asexual ostracod Cypris pubera. Journal of Plankton Research 27/12:1287-1293.

Meish C (2000). Freshwater Ostracoda of Western and Central Europe. Süsswasserfauna von Mitteleuropa 8/3. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg.

Sars GO (1928). An account of the Crustacea of Norway with short descriptions and figures of all the species. Bergen Museum, Bergen.