Håret murerveps er en av våre vanligste arter av murerveps, og den finnes over hele landet opp til skoggrensa. Arten påtreffes i mange ulike miljøer, men er særlig vanlig i sandområder. I Norge har arten oftest gulhvite bånd på bakkroppen. Hannen karakteriseres av svært dypt innskåret munnskjold, mens hunnenes særtrekk er en påfallende rødoransje farge på beina. 

Kjennetegn

Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er svart med en svak innskjæring i framkanten. Antennene er helt svarte. Mellomkroppen er svært kompakt og kraftig og ikke særlig mye lengre enn bred. Hos begge kjønn er den svart, med mer eller mindre utbredt gul framkant på framryggens overside. Av og til har hunnen gule flekker på skutellum. Bakryggen og etterryggen er påfallende matte til forskjell fra skutellum og mellomryggen. Bakkroppen har lyse bånd langs bakkanten på alle ryggleddene hos hunnen og de fem eller seks første ryggleddene hos hannen. Bukleddene er lyse langs bakkanten på andre ledd og har en lys flekk i bakhjørnet på tredje ledd (også ofte på fjerde og femte bukledd for hannene). Arten forekommer i to fargeformer. Den vanligste i Norge har gulhvite bånd på bakkroppen, mens en mer sørlig form har skarpt gule fargebånd. Første ryggledd har ei tydelig tverrlist på midten. Andre bukledd, sett i profil, er konvekst og bøyer kraftig ned mot basis av den rillebesatte tverrfåren. Kroppsbehåringen er lys og kraftig.

Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene gule. Munnskjoldet er svært kraftig innskjært i midten med form som en omvendt U, som er like dyp som mellom spissene bred. Antennene er lengre enn hos hunnen, og de siste to leddene er tynne og vendt bakover som en krok. Siste antenneledd, sett forfra, er parallelt og langstrakt. Antennefargen er svart, men første ledd og de to siste normale leddene er gule på undersiden. Beina hos hunnen er oransjerøde bortsett fra indre del av lårene, som er svarte. Hannen har gulhvite legger og tarser. 

Lengde: hunn, 11–14 mm; hann, 10–13 mm.

Utbredelse

Håret murerveps er utbredt over hele Norge bortsett fra i fjellet. Fargeformen med gulhvite tegninger dominerer i Norge, men på Østlandet er fargeformen med gule tegninger nesten like vanlig. Totalutbredelsen strekker seg gjennom hele den palearktiske regionen inkludert Nord-Afrika og Japan. Den er mest vanlig i nordlige og høyereliggende strøk. 

Levesett

Håret murerveps finnes i mange ulike miljøer, både langs kysten, i solrike skogkanter og i ulike kulturlandskap, men den er kanskje mest vanlig i sandområder. Til forskjell fra andre arter i slekta, lager den frittliggende reir som ofte anlegges i en grop mellom to steiner eller lignende. Reiret mures av sand og leire og kan bestå av opptil 14 celler. Den tar larver av småsommerfugler som byttedyr, for eksempel viklere (Tortricidae). De voksne er på vingene fra slutten av mai til begynnelsen av august og besøker ofte blomster, som for eksempel skjermplanter. Gullvepsen Chrysis ruddii er boparasitt hos håret murerveps (Paukkunen et al. 2015).

Vimeo video: Ancistrocerus oviventris

Hunn av Ancistrocerus oviventris på geitrams. Smøla i Møre og Romsdal. 

Forvekslingsarter

Slektene Ancistrocerus og Symmorphus er de eneste murervepsene med tverrlist ved basis av første ryggledd. Ancistrocerus-artene skiller seg fra Symmorphus-artene på den mer kompakte kroppsformen og at første ryggledd mangler en lengdefure i midten bak tverrlista.

Håret murerveps kan forveksles med andre arter i slekta, men skilles fra de fleste på at andre bukledd, sett fra siden, er konvekst og bøyer kraftig ned mot basis av den rillebesatte tverrfåren. Kombinasjonen av rødlige bein og gulhvite (eller gule) bånd på alle bakkroppsleddene er unik for hunnene, mens hannene karakteriseres av svært dypt innskjært munnskjold og påfallende gulhvite bein.