Vingespenn

45-58 mm.

Kjennetegn

En av våre fire største perlemorvinger. Vingeoversiden er oransje med svarte flekker og fine svarte ribber. Hos hannen er framvingens ribbe 1-3 bakfra svakt fortykket av duftskjell. Arten kjennes på bakvingeundersiden, som hovedsaklig er grønn med et bredt gult bånd i ytre halvdel og med sølvflekker i en rad langs ytterkanten og på indre del av vingen. Adippeperlemorvinge og niobeperlemorvinge ligner, men disse har en rad brunkantede øyeflekker innenfor den ytre raden med sølvflekker.

Totalutbredelse

Europa, Nord-Afrika og østover til Japan og Kina.

Utbredelse i Norge

Vanlig til den sørlige delen av Nordland fylke. Lenger nord er arten funnet spredt til Kvænangen i Troms. De nordligste funnene kan være resultat av migrasjon. I fjellet i Sør-Norge kan den gå opp til 1200 m.

Unge stadier

Larven lever på fioler (Viola), og overvintrer som ung. Den er svart med to smale hvite rygglinjer og med svarte forgrenede torner. Ved hvert åndehull har den en rustrød plett. Den er utstyrt med svarte forgrenede torner og blir opptil 42 mm lang. Den forpupper seg lavt på en vissen gren eller lignende.

Flyvetid

Ultimo juni - primo august.

Økologi

I skogbryn og skoglysninger, på enger og blomsterrike bakker i fjellet. De voksne sommerfuglene oppsøker gjerne tistler (Carduus, Cirsium) eller rødkløver som nektarplanter.