Vingespenn

31-36 mm.

Kjennetegn

Svært stor art. Hannens vingeoverside er lyseblå med sølvaktig skjær. Hunnen er oftest mørkebrun med blå bestøving ved vingeroten, men hos enkelte er mesteparten av vingeoversiden blåfarget som hos hannen. På bakvingeoversiden kan hunnen ha opptil fire oransje halvmåner ved bakkanten. Undersiden er lyst grå med hvitkantede svarte pletter og en rad oransje pletter langs ytterkanten. De oransje plettene er sterkest utviklet ved bakhjørnet av bakvingen, og er kun svakt utviklet på framvingen. Arten kan lettest forveksles med tiriltungeblåvinge. Denne har imidlertid et par svarte pletter nær vingerota på framvingeundersiden, samt en hvit kile på bakvingeundersiden. Disse trekkene mangler alltid hos sølvblåvinge.

Totalutbredelse

Europa bortsett fra vestlige deler. Nord-Afrika, Tyrkia, Midt-Østen, Kaukasus, og mot øst til Amur.

Utbredelse i Norge

Lokalt temmelig vanlig på Østlandet nord til Mjøsa. Noen få enkeltfunn fra Aust-Agder og Vest-Agder.

Unge stadier

Larven lever på erteplanter, blant annet fuglevikke og gulflatbelg. Den er grønn med mørkegrønn lyskantet ryggstripe og gul sidestripe, har relativt lange lyse hår og blir totalt 24 mm lang.

Flyvetid

Medio juni - juli.

Økologi

På blomsterrike enger og bakker.