Vingespenn

24-30 mm.

Kjennetegn

Begge vingepar er ensfarget mørkebrune på oversiden. Hos hunnen er det alltid noen oransje halvmåner bakerst på bakvingen. Hos hannen er disse bare svakt antydet eller manglende. Vingenes underside er grå med små lysringede svarte pletter og en rad oransje pletter innenfor ytterkanten. På bakvingeundersiden befinner det seg en hvit strek som strekker seg fra midten av midtpletten ut til det oransje kantbåndet. Denne streken er artens beste kjennetegn, men den kan i noen få tilfeller mangle. Det finnes flere andre blåvinger som har en hvit kile på bakvingens underside, men denne løper ikke ut fra midten av midtflekken. Brun blåvinge kan lettest forveksles med sankthansblåvinge, men skilles fra denne ved den karakteristiske hvite streken på bakvingeundersiden og ved de manglende eller svakt utviklede oransje halvmånene på vingenes overside.

Totalutbredelse

Fra Europa til Kamtsjatka og det nordlige Kina. Mangler i de vestligste delene av Europa: Portugal, Vest-Frankrike, Storbritannia, BeNeLux-landene og Danmark.

Utbredelse i Norge

Vanlig i indre deler av Østlandet og Trøndelag der den kan finnes opp til 1000 m. På Vestlandet i indre fjordstrøk og daler i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I Nord-Norge er den svært sjelden. Den er kjent fra Rana i Nordland og Alta, Sør-Varanger og Vadsø i Finnmark.

Unge stadier

Larven lever på skogstorkenebb. Den er grønn med gulaktig rygglinje, hvite skråstreker på sidene, gul nedre sidelinje, svart hode og gulaktig behåring. Den blir 15 mm lang. Overvintringen skjer som larve.

Flyvetid

Juni. I fjellet juli.

Økologi

På skoglysninger og enger med skogstorkenebb.