Vingespenn

27-36 mm.

Kjennetegn

Vingeoversiden er skinnende blå hos begge kjønn. Hunnen har imidlertid en bredere mørk ytterkant enn hannen. Vingenes underside er grå. På framvingeundersiden er det innenfor ytterkanten en rad med store hvitkantede svarte pletter som tiltar i størrelse bakover. På bakvingen er det en rad meget små eller helt manglende pletter. Ved basis av bakvingeundersiden er det et stort felt med skinnende turkis bestøvning. Arten skilles lett fra øvrige norske blåvinger på de store plettene på framvingeundersiden og på det turkise rotfeltet på bakvingeundersiden.

Totalutbredelse

Europa og østover til Amur i Øst-Sibir. Algerie.

Utbredelse i Norge

Lokal og temmelig uvanlig på Østlandet nord til Hamar. Enkelte tilfeldige funn på Sørlandet. Reduksjon i leveområdene har gjort at arten har gått tilbake i hyppighet de seinere år.

Unge stadier

Ifølge litteraturen lever larvene på ulike erteplanter som steinkløver (Melilotus), sneglebelg (Medicago) og mjelt (Astragalus). Utfra artens forekomster i Norge er det sannsynlig at andre erteplanter som vikke (Vicia), kløver (Trifolium) og tiriltunge er viktigere vertsplanter hos oss. Larven er lodden, grønn og brun med rødbrune skråstriper og rygglinje. Den blir 20 mm lang. Overvintringen skjer som larve.

Flyvetid

Medio mai - primo juli.

Økologi

På blomsterrike enger og bakker, ofte på kalkgrunn.