Vingespenn

11–29 mm.

Kjennetegn

Hannens antenner har børster av fine hår. Sugesnabelen er redusert og ikke funksjonell. Brystet er svart med gule tegninger. Bakkroppen er svart med gulhvite tverrbånd på segment 2-6, og hos hannen også på segment 7. Ytre del av framvingen har oransje skjell mellom ribbene. Likeledes er ytre del av tverribben samt bakkanten av vingen oransjefarget. Bakbeina er dypt gule, tibia har mørk ring. Engglassvinge kan skilles fra andre norske glassvinger på de tallrike gule stripene på bakkroppen i kombinasjon med de oransje tegningene på framvingene.

Totalutbredelse

Sør- og Mellomeuropa med unntak av deler av Storbritannia og den Iberiske halvøy. Videre østover i alle fall til Ural, Kaukasus og Iran. I Norden utenom Norge finnes arten i Danmark og de sørligste delene av Sverige og Finland.

Utbredelse i Norge

Spredt på den sørlige delen av Østlandet og langs Sørlandskysten til Arendal.

Unge stadier

Larven lever i røttene av ulike erteplanter, i første rekke tiriltunge, rundbelg og beinurt (Ononis). Den overvintrer sannsynligvis bare én gang, og forpuppingen finner sted i mai-juni i et 5-7 cm langt underjordisk silkerør som strekker seg fra nederste del av rota opp til jordoverflaten. Åpningen er lukket med et vevd silkelokk. Den voksne sommerfuglen klekker 1-2 måneder senere.

Flyvetid

Ultimo juni - primo august.

Økologi

På magre og tørre enger med rikelig bevoksning av erteplanter. Den voksne sommerfuglen har redusert sugesnabel og tar ikke til seg næring, men kan ofte finnes sittende på larvens vertsplanter.

Bestandsstatus og trusler

Engglassvinge forekommer sparsom i Norge, men lite er kjent om artens bestandsutvikling. Man må anta at tapet av engområder i kulturlandskapet i moderne tid berører arten negativt.