Vingespenn

32-42 mm.

Kjennetegn

Hodet er gråbrunt, halskragen gul, og brystet er brunsvart uten gule skulderflekker. Bakkroppen har brede gule bånd og et blåsvart belte på midten. Hannens antenner er dobbelt kamtannet. Arten ligner på ospeglassvinge, men skilles fra denne på fargetegningene på hode, hals og bryst.

Totalutbredelse

Sentrale og nordlige deler av Europa, samt Portugal og de vestligste delene av Russland nord til Kolahalvøya. Sparsom i Danmark og de sørligste delene av Sverige. Svært sporadisk i Finland.

Utbredelse i Norge

I Norge funnet én gang, på Ørland i Sør-Trøndelag i 1971. Dette funnet representerer antagelig en isolert forekomst langs Trøndelagskysten.

Unge stadier

Eggene legges primært på selje men også på gråselje, ørevier og hvitpil. Arten foretrekker soleksponerte stammer med minst 10 cm diameter og unngår trær som har blitt trimmet. Trærne bør i tillegg vokse på veldrenert jord og bør ikke være omgitt av høy vegetasjon. Larvene lever i røttene eller den nedre delen av stammen og bruker 2-4 år på utviklingen. Om vinteren utsettes larvene for kraftig predasjon fra hakkespetter, og arten er vanligst i områder med lite hakkespett i vinterhalvåret. Den siste overvintringen skjer som fullvoksen larve i et klargjort puppekammer nederst i stammen. Kammeret består av en 10-15 cm lang gang som nederst munner ut i en ca. 1 cm stor utflygningsåpning 5-20 cm over bakken. Forpuppingen skjer i april-mai i en silkekokong øverst i kammeret. Den voksne sommerfuglen klekker et par måneder senere.

Flyvetid

Juni - juli.

Økologi

På fuktige enger og langs strender, elvebredder og skogkanter. Sommerfuglen later til å være mest aktiv om morgenen og formiddagen.

Bestandsstatus og trusler

Det ene funnet av gulkrageglassvinge på Ørland kan representere en lokal populasjon av arten, men dette vites ikke sikkert. Arten har strenge habitatkrav, og trimming av selje- og vierbusker samt fjerning av enkeltstående seljer i kulturlandskapet utgjør kanskje de største truslene mot arten.