Dette er en art som i «vårt» område bare er kjent fra Svalbard. Den kjennetegnes av butte blad uten hårspiss, svakt mamilløse bladceller og den svært lange stilken på sporofytten. Tungemose vokser på fuktig sand- eller leirjord langs elver i arktisk miljø.

Kjennetegn

Tungemose er av og til inkludert i klokkemoseslekta, men er her behandlet i egen slekt. Liten art som vokser i opp til 0,5 cm høge tuer. Bladene er smalt ovale til tungeformede med butt spiss. Nerven ender før bladspissen. Bladcellene mangler papiller, noe som er et viktig skille mot klokkemosene. Bladcellene er imidlertid noe mamilløse og bladkanten er svakt, men tydelig tannet. Arten er særbu og sporofytter forekommer uvanlig. Sporehuset er sylindrisk og har i tørr tilstand åtte tydelige renner. Selv om skuddene er små, er stilken 2–3 mm lang, noe som er lengre enn hos klokkemosene. Peristomet er velutviklet med to tannkranser. Peristomtennene er veldig lange og smale. Kalyptraen dekker hele sporehuset og er fint fliket ved basis. Sporene er 10–17 µm i diameter og grønne. Vegetativ spredning skjer ved hjelp av trådformete grokorn som sitter i bladhjørnene.

Økologi

Tungemose vokser på fuktig sand- eller leirjord langs elver i arktisk miljø. Den krever trolig noe baserikt substrat, men er også påvist på kobberholdig mark.

Utbredelse

Arten er i Norden kun funnet på Svalbard. Den øvrige verdensutbredelsen omfatter arktiske deler av Sibir, Nord-Amerika og Grønland.

Forvekslingsarter

Ingen forvekslingsarter.