Vannforårsaket forstyrrelse
Økoklinen vannforårsaket forstyrrelse (VF) omfatter tre økoklinuttrykk (kategorier). Økoklinuttrykkene beskriver ulike former for forstyrrelse forårsaket av vann i ulike økosystemer, i flomsonen langs elver, langs innsjøer og på tangvoller i øvre del av fjæresonen. I elver fører ikke elvevannet bare til forstyrrelse, men også tilførsel av bunnmateriale og næring.
- Innhold
- Kort om økoklinen
- Naturtypenivåer der økoklinen inngår i beskrivelsessystemet
- Variabeltype
- Økoklinuttrykk og trinndeling
- Relevant skala
- Relasjon til andre økokliner
- Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper
- Karakterisering av trinnene
- Sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider
Kort om økoklinen
Økoklinen vannforårsaket forstyrrelse (VF) inkluderer ulike forstyrrelseseffekter av vann, først og fremst i flomsonen langs elver, men også langs innsjøer (vann- og iserosjon av substratet, fjerning/død av levende biomasse, sedimentering og isskuring). Vannforårsaket forstyrrelse (VF) reverserer etablering (primær suksesjon) i flomsonen langs innsjøer og elver og på driftvoller i øvre del av fjæresonen. Sannsynligheten for forstyrrelse (og forstyrrelsesintensiteten) øker i retning av elveløpet og nedover i fjæresonen. I elver er imidlertid ikke elvevannet bare en forstyrrelsesfaktor, men det bidrar også med tilførsler av mineralmateriale (substrat) og næringsstoffer. Når vannforårsaket forstyrrelse (VF) avtar, fremmes jordsmonnsutviklingen og organismesamfunnet øker i artsantall og kompleksitet. Hvert av de tre økoklinuttrykkene favner alle tre ’dimensjoner’ av forstyrrelsesintensitet (grad, frekvens og romlig utstrekning; se Artikkel 1: D3c), som ofte er korrelert. Vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) er relevant for hele flommarka, fra elveløp (grensa mellom ferskvann og land trekkes ved grensa mellom vann- og landstrand; Artikkel 2) til øvre flommål (Bilde 1), synlig som en sonering der sonene befinner seg i ulike stadier av primær suksesjon (fra ingen vegetasjon til skog) og jordsmonnsutvikling. Vannforårsaket forstyrrelse: forstyrrelsesintensitet i driftvoll (VF–B) gir seg utslag i variasjon innen og mellom tangvollforekomster.
Naturtypenivåer der økoklinen inngår i beskrivelsessystemet
Vannforårsaket forstyrrelse (VF) er relevant for inndeling på natursystem-nivået.
Variabeltype
Variabeltype: Ø1 (økoklinal variasjon trinndelt på grunnlag av kontinuerlig variasjon, langs en kontinuerlig kompleks miljøgradient eller på grunnlag av variasjon langs en kontinuerlig artssammensetningsgradient med eller uten klar relasjon til miljøvariasjon).
Variabelformel: OE(2–5) (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 2–5 trinn avhengig av økoklinuttrykk).
Økoklinuttrykk og trinndeling
Vannforårsaket forstyrrelse (VF) har tre økoklinuttrykk (se Artikkel 1: D2f for begrepet økoklinuttrykk), se Tabell 1. Hvert økoklinuttrykk deles i 2–5 trinn (Tabell 2).
Intensiteten av vannforsåraket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF-A) varierer ikke nødvendigvis monotont fra vannforekomsten (elveløp eller innsjø) opp gjennom flomsonen til fastmarka ovenfor/utenfor flomsonen, men påvirkes også av topografi, plassering i forhold til strømmer i elva etc. (se Bilde 1 og Artikkel 14: A om fluviale prosesser). På fastmark i flomsonen synes vegetasjonsutviklingen å være eneste mulige kriterium for trinndeling av vannforsåraket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF-A).
Omfanget av vannforårsaket forstyrrelse i driftvoll [vannforårsaket forstyrrelse: forstyrrelsesintensitet i driftvoll (VF–B)] kan avleses i et entydig vegetasjonsuttrykk.
Tilførsel av flomvann (limnogent vann) til torvmark har andre effekter på miljø og artssammensetning enn flomvannstilførsel til fastmarkssystemer. Drøftingen i Artikkel 14: E indikerer at det går et hovedskille mellom våtmarksmassiv [11] flommyr som tilføres limnogent vann [vannforårsaket forstyrrelse: vanntilførsel til våtmark (VM–C) trinn C2 limnogen vanntilførsel; som er en parallell til vannforsåraket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF-A) fra trinn A2 lite flomutsatt til trinn A5 ekstremt flomutsatt] og andre grunntyper av våtmarksmassiv [vannforårsaket forstyrrelse: vanntilførsel til våtmark (VM–C) trinn C1 uten limnogen vanntilførsel; som er en parallell til vannforsåraket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF-A) trinn C1 uten limnogen vanntilførsel].
Relevant skala
Vannforsåraket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF-A) er elveflommarksparallellen til økoklinen oversvømmingsvarighet: oversvømming av bunn/mark (OV–A). De to økoklinene varierer derfor på samme romlige skala. Den horisontale utstrekningen av soner som tilsvarer ett trinn langs vannforsåraket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF-A) bestemmes av kombinasjonen av markas/bunnens helning og flomsonens vertikalutstrekning, som i sin tur bestemmes av vannføring, flomutsatthet og eventuell regulering av vassdraget. Typiske sonebredder er fra under 1 m til 50 m (100–101,5 m). Flommyrer [vannforårsaket forstyrrelse: vanntilførsel til våtmark (VF–C) trinn C2 limnogen vanntilførsel] kan ha en utstrekning på tvers av dreneringsretningen på over 1 km (se Bilde 3 som viser Atnasjømyrene i Stor-Elvdal (Hedmark); størstedelen av våtmarksområdet på bildet er flommyr)
Vannforårsaket forstyrrelse: forstyrrelsesintensitet i driftvoll (VF–B)] utttrykker for det meste variasjon mellom driftvoller; relevant skala kan være 10 m – 1 km (101–103 m).
Relasjon til andre økokliner
Relasjonene mellom økokliner som uttrykker energitilførsel [bevegelsesenergi (BE)], massetransport og massebalanse [massebalanse: massebalanse i og i tilknytning til rennende vann (MB–B)], substratstruktur [kornstørrelse (KO)] og forstyrrelsesintensitet [vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A)] i og nær vannsystemer er komplekse. Langs stillestående vann (innsjø og fjæresone-sjø) kommer økoklinen oversvømmelsesvarighet: oversvømming av bunn og mark (OV–A) i tillegg som en viktig faktor for artssammensetningen. Disse faktorene virker dels som forstyrrelsesfaktorer som gir opphav til en primær suksesjon. Relasjonene mellom disse økoklinene, som til dels er forskjellige i rennende og i stillestående vann, er grundig drøftet i Artikkel 14: B (elver), Artikkel 14: C, D (saltvannssystemer og innsjø) og Artikkel 14: E (flommyr).
Vannforsåraket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF-A) er altså ingen enkel forstyrrelsesgradient, men først og fremst en svært kompleks økoklin som består at et kompleks av enkeltfaktorer.
Store arealer i flomsonen har blitt, og blir fortsatt, utnyttet til jordbruksproduksjonsformål, først og fremst som beite men også til slått. Særlig gjelder dette flommarker på finere sedimenter [kornstørrelse (KO) trinn 1 leirdominert og trinn 2 siltdominert]. Tradisjonell hevd [grunnleggende hevdintensitet (HI) trinn 3 langvarig ekstensiv grunnleggende hevd] gjør at det over tid utvikles en kulturmarkseng med spesielle forhold, som blir beskrevet som vannmetning: vannmetning av marka (VM–A) spesialtrinn AX2 våteng. Våtenger utgjør en parallell til vannforårsaket forstyrrelse; vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) trinn A2 lite flomutsatt og trinn A3 moderat flomutsatt.
I fjæresonen gjenspeiles forstyrrelsesintensiteten i stor grad i kornstørrelsen, og det er derfor bare innen natursystem-hovedtypen driftvoll at det er vurdert som nødvendig med en egen økoklin for forstyrrelsesintensite [vannforårsaket forstyrrelse: forstyrrelsesintensitet i driftvoll (VF–B)]. Forstyrrelsesintensiteten i driftvoll er til dels, men ikke entydig, relatert til bølgevirkning. Derfor er vannforårsaket forstyrrelse: forstyrrelsesintensitet i driftvoll (VF–B) lagt til grunn for beskrivelse av variasjon innen driftvoll i stedet for bevegelsesenergi (BE).
Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper
Begrepet ’vannforsårsaket forstyrrelse’ er konstruert for å fokusere på forstyrrelseseffekten av vann som viktig miljøfaktor. Begrepet er imidlertid generelt og henspeiler ikke direkte på flommark (natursystem-hovedtyper åpen flomfastmark, flomskogsmark og flommyr, myrkant og myrskogsmark) og driftvoll, natursystem-hovedtypene som vannforårsaket forstyrrelse (VF) er direkte relevant for. Et alternativt begrep for vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) kunne vært ’flomutsatthet’, men dette begrepet er vurdert som ikke dekkende fordi det ikke er flommen i seg sjøl som er viktig, men sekundæreffektene av flom. Fremstad (1981) bruker begrepet ’flomaktivitet’ om denne økoklinen.
Karakterisering av trinnene
Trinnene langs vannforårsaket forstyrrelse (VF) karakteriseres av vegetasjonsutviklingen [vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) og vannforårsaket forstyrrelse: forstyrrelsesintensitet i driftvoll (VF–B)], jordsmonnsutviklingen [vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A)] og typen av vanntilførsel (vannforårsaket forstyrrelse: vanntilførsel til våtmark (VF–C)]; se Tabell 2 (og Bilde 1–3).
Sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider
Paralleller mellom trinn langs vannforårsaket forstyrrelse: vannforårsaket forstyrrelse i flomfastmark (VF–A) og vegetasjonstyper hos Fremstad (1981) er vist i Artikkel 14: Fig. 6.