Konstruert ferskvannsbunn består av bunnen i innsjøer og elver hvor mennesker har fjernet eller forandret størsteparten av den naturlige bunnen. Eksempler på konstruert ferskvannsbunn er menneskeskapte dammer, land som blir satt under vann ved oppdemming, eller havneområder i innsjøer.

Kort om hovedtypen

Konstruert ferskvannsbunn omfatter bunn i ferskvann, framkommet ved fjerning eller vesentlig endring av den opprinnelige bunnen, eventuelt også erstatning av denne med ny bunn med nye livsmedier. Det finnes stor variasjon i fysiske leveforhold innenfor konstruert ferskvannsbunn, med stor spennvidde også i graden av forskjellighet fra ferskvannssystemermed naturlig bunn

Utfyllende beskrivelse

Konstruert ferskvannsbunn omfatter all konstruert bunn i elver (Bilde 1) og innsjøer (Bilde 2). Hovedtypen omfatter havneområder i innsjøer, industri- og damanlegg, veifyllinger og elveforbygninger. Hovedtypen omfatter også reguleringssonen langs innsjøer og elver, samt all bunn i konstruerte vannforekomster. Innsjø- og elvebunn som er tørrlagt mer enn 50 % av tida hører til konstruert fastmark

Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper

Konstruert bunn er definert i Artikkel 1: D3d

Kort om grunntypeinndelingen

Konstruert ferskvannsbunn deles tentativt i fem grunntyper på et hovedtypespesifikt inndelingsgrunnlag (Fig. 1)

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Det hovedtypespesifikke inndelingsgrunnlaget (se Artikkel 1: D3f) for konstruert ferskvannsbunn skiller mellom arealer som har vært gjenstand for ulike typer av inngrep, slik at grunntypeinndelingen kan gi grunnlag for arealstatistikk for inngrepspåvirkning i norsk ferskvannsnatur. Inndelingen i fem grunntyper (Fig. 1) er tentativ. To av grunntypene er illustrert i Bilde 1–2.

Permanent tørrlagte elveleier og permanent tørrlagt innsjøbunn skal typifiseres som konstruert fastmark

Andre lokale basisøkokliner

Det er foreløpig ikke kunnskapsgrunnlag for å inkludere andre lokale basisøkokliner i beskrivelsessystemet for konstruert ferskvannsbunn

Regional variasjon

Ferskvann (og ferskvannsbunn) finnes langs hele den regionale økoklinen bioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A), fra trinn A1 boreonemoral sone (BN) til trinn 7høgalpin sone (HA), samt langs bioklimatiske soner: arktiske områder (BS–B) trinnene B1 arktisk tundra-krattsone (ASHTZ) og B2 sørarktisk tundrasone (SATZ) på nordkysten av Finnmark, og trinnene B3 mellomarktisk tundrasone (MATZ) og 4 nordarktisk tundrasone (NATZ) på Svalbard. Plassering til bioklimatisk seksjon (BH) er mindre viktig for artssammensetningen på ferskvannsbunn (se beskrivelse av den regionale økoklinen). Konstruert ferskvannsbunn er sannsynligvis begrenset til de bioklimatiske sonene fra og medbioklimatiske soner: boreale og alpine områder (BS–A) trinn A1 boreonemoral sone (BN) til og med trinn 6 mellomalpin sone (MA), men det er uvisst om det finnes systematisk regional variasjon i artssammensetning på konstruert ferskvannsbunn.

Tilstandsøkokliner

Beskrivelsessystemet for konstruert ferskvannsbunn inneholder bare generelle tilstandsøkokliner (se Fig. 2). Det er imidlertid mulig at vassdragsregulering (VR) bør inkluderes i beskrivelsessystemet for hovedtypen

Objektinnhold

Ingen objektgrupper er ansett å være relevante for konstruert ferskvannsbunn

Landformvariasjon

Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av konstruert ferskvannsbunn eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen

Dominans

Ingen dominanstyper blir beskrevet for denne hovedtypen.

Bilde 1

Konstruert ferskvannsbunn [1] masseutfyllingsområder, eksemplifisert ved Akerselvas nedre løp nedenfor Vaterlands bru i Oslo. Elver som renner gjennom byer og tettsteder har ofte kunstmarksbunn og tilhører derfor konstruert ferskvannsbunn.

Bilde 2

Konstruert ferskvannsbunn [4] konstruert innsjøbunn. Dam på Elingaard (Onsøy, Fredrikstad, Østfold), foran hovedbygningen på herregården. I dammen vokser tjønnaks (Potamogeton sp.), langs bredden sverdlilje (Iris pseudacorus).