Store hornkorallarter, som sjøtre og sjøbusk, kan danne korallskoger på sjøbunn av fast fjell eller blokker som er så store at de er ikke beveger seg sjøl når bølgene er store og strømmen er sterk. Hornkoraller kan bare vokse seg store på stabil grunn. Områder med hornkoraller har ofte mye fisk.

Kort om hovedtypen

Store hornkorall-arter, først og fremst sjøtre (Paragorgia arborea), men også sjøbusk (Paramuricea placomus), risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) og bambuskorall (Isidella lofotensis) er nøkkelarter i særpregete natursystemer, av fiskere kalt ’korallskoger’ (Bilde 1 viser noen av de dominerende artene på korallskogsbunn). De aller fleste hornkoraller behøver hardbunn som substrat. I norske farvann er det kun Isidella lofotensis som kan danne korallskog på løs bunn. Denne korallen tilhører en gruppe av koraller som danner et rotliknende festeorgan som forankrer korallen nede i sedimentet. Hornkorallene har mange følgearter og, i motsetning til i kaldtvannskorallrev dominert av Lophelia pertusa, forekommer det mange tette relasjoner mellom organismer i korallskogen. Tettheten av fisk er høyere i korallskog enn på hardbunn uten koraller. Det finnes imidlertid få studier av denne natursystem-hovedtypen.

Utfyllende beskrivelse

Hornkorall-dominerte natursystemer har et stort utvalg av assosierte arter (kommensalister, parasitter og mutualister). Faunaen på korallskogsbunn overlapper bare delvis med faunaen på korallrev-bunn (Buhl-Mortensen & Mortensen 2004a). Et eksempel på tette relasjoner mellom arter i korallskog er den endoparasittiske copepoden Gorgonophilus canadensis (Buhl-Mortensen & Mortensen 2004b). Korallskogsbunn er kjent fra Øst-Finnmark (hvor det ikke finnes dokumenterte korallrev), langs Storegga (MAREANO, Havforskningsinstituttet) og i Trondheimsfjorden (Storm 1901, Strømgren 1970, Sneli 1985).

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 9 – korallrev-bunn (M6) og korallskogsbunn (M7)
Avgrensningskommentar 10 – korallskogsbunn (M7) mot ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn (M8) og fast afotisk saltvannsbunn (M9)

Kort om grunntypeinndelingen

Korallskogsbunn deles tentativt i to grunntyper basert på én økoklin (Fig. 1):

Kornstørrelse (KO)

Valg av økokliner og trinn

Kunnskapen om variasjon i artssammensetning mellom og innen hornkoralldominerte områder, og hvilke miljøfaktorer som forårsaker denne, er mangelfull. Hornkoralldominans har oftest blitt assosiert med hardbunn (blokkdominert bunn og fast fjell), men under MAREANO-programmets havbunnskartlegging er det oppdaget hornkorallforekomster også på bløtbunn. Disse har tilstrekkelig høy tetthet av hornkoraller til forsvare en plassering innenfor natursystem-hovedtypen korallskogsbunn, men skiller seg fra korallskogsbunn på hardbunn med hensyn til artssammensetning. Kornstørrelse (KO) er derfor lagt til grunn for inndeling i grunntyper innenfor hovedtypen, med en todeling i bløtbunn og hardbunn (basert på grenseverdien 16 mm dominerende kornstørrelse). Bedre kunnskap om hornkoralldominerte samfunn er nødvendig for å avgjøre om typen bør deles ytterligere opp.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen i to grunntyper på grunnlag av kornstørrelse (KO) er vist i Fig. 1.

Andre lokale basisøkokliner

Økoklinen bevegelsesenergi (BE) kan muligens forklare variasjon i artssammensetning innenfor korallskogsbunn. Manglende kunnskap gjør at denne økoklinen foreløpig ikke er inkludert i beskrivelsessystemet for hovedtypen.

Regional variasjon

Korallskogsbunn forekommer utenfor kysten i et avgrenset dybdeintervall, først og fremst knyttet til vannmassetypene [den regionale økoklinen vannmassetyper (MT)] Y2 kystvann og Y3 atlantisk vann. Korallskogsbunn er kjent fra marine økoregioner (MS) 3 Norskehavet og 4 Barentshavet.

Tilstandsøkokliner

Beskrivelsessystemet for korallskogsbunn inneholder foreløpig bare generelle tilstandsøkokliner (Fig. 2). I framtidige versjoner av NiN kan overbeskatning (OB) være aktuell som en hovedtypespesifikk variabel i beskrivelsessystemet.

Objektinnhold

Beskrivelsessystemet for korallskogsbunn omfatter bare objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet (Fig. 3).

Landformvariasjon

Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av korallskogsbunn eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.

Dominans

Ingen dominanstyper blir (foreløpig) beskrevet for denne hovedtypen.

Bilde 1

Korallskogsbunn med tette bestander av sjøtre (Paragorgia arborea) og andre hornkorall-arter kan forekomme direkte på hardbunn (grunntype [2] korallskogshardbunn). Bildet viser imidlertid kolonier av sjøtre på korallrev-bunn (steinkorallen Lophelia pertusa kan ses som et gråkvitt teppe på bunnen i bildet).

Bilde 2

Tareskogsbunn. Vital tareskog på grunt vann dominert av stortare (Laminaria hyperborea).

Bilde 4

Tareskogsbunn. Store områder langs norskekysten består av tareskog i en sterkt nedbeitet tilstand. Bildet viser ei kråkebolle (Echinus spp.) i delvis nedbeitet tareskog.