Kort om grunntypen

Dyphavsslette omfatter sletter på dypt hav, det vil si under kontinentalskråningens fot (større dybde enn ca. 2000 m). Dyphavsslette omfatter først og fremst havbunn med lite relieff, dekket av relativt tynne sedimentlag.

Utfyllende beskrivelse

Dyphavsslette dekker store områder i norske farvann. De største sammenhengende arealenhetene av dyphavsslette finnes mellom kontinentalskråningen og den midtantlantiske ryggen (med Jan Mayen), på større dyp enn ca. 2000 m. Dyphavsslette omfatter to store landformasjoner som ikke er beskrevet som landformenheter; den egentlige dyphavssletta (the abyssial plain) og det svakt stigende landskapet mellom den egentlige dyphavssletta og kontinentalskråningen (kontinentalskråningsfoten – the continental rise). Begge disse landformasjonene har et relativt relieff som plasserer dem i slettelandskap (se avgrensingskommentar mellom kontinentalskråningen og slettelandskap).

Objektinnhold

Dyphavsslette inneholder ikke karakteriserende enheter på landskapsdel-nivået.

Løs afotisk saltvannsbunn er den desidert viktigste natursystem-hovedtypen på dyphavsslette.

Landformvariasjon

Den egentlige dyphavssletta er fri for distinkte landformer. Kontinentalskråningsfoten kan bestå av marint skredområde (MR–2) med opphav i skredmateriale fra kontinentalskråningen.