Kort om grunntypen

Åpent dallandskap omfatter daler med relativt beskjeden nedskjæringsdybde (dalkant opp til 400 m over dalbunnen i et terrengprofil på tvers av dalen). Størstedelen av nedskjæringens (dalens) lengde har dalsidene svak helning (10–15 º).

Utfyllende beskrivelse

Åpent dallandskap omfatter typiske ’østlandsdaler’, men forekommer også i Trøndelag og Finnmark (Bilde 4–5). Åpent dallandskap er ofte tydelig nedskåret i landskapet omkring, men med relativt slake dalsider. Den vide dalbunnen gir et åpent landskapsinntrykk. Landformer i landformgruppa landformer knyttet til massebevegelse på land (ML) [for eksempel talus (ML–1) og fjellskredur (ML–3)] mangler eller forekommer bare helt lokalt.

Det er stor variasjon i vegetasjon, omfang av oppdyrking og utnyttelse til andre formål (og dermed andelen av konstruert fastmark) innenfor åpent dallandskap, men den flate dalbunnen og de relativt slake dalsidene er ofte oppdyrket. For øvrig dominerer fastmarksskogsmark.

Objektinnhold

Elveløp, innsjø og våtmarksmassiv er viktige landskapsdel-hovedtyper i åpent dallandskap.

Viktige natursystem-hovedtyper er fastmarksskogsmark, jordbruksmarkstypene åker og kunstmarkseng og kulturmarkseng og, mange steder, konstruert fastmark.

Landformvariasjon

Elveløpsformen forgreinet elveløp (EL–1) forekommer. Dalbunnen kan være fylt opp med elvesedimenter til en sandur [elveslette (AR–3)]. Isavsmeltingsformer [landformenheter innenfor avsetningsformer knyttet til breer (AB), inkludert ende- og sidemorene (AB–1) og esker (AB–6)] samt delta (AR–1) finnes ofte.