Vurdering

Legepestrot er en gammel medisinplante som kan ha vært dyrket i Norge siden middelalderen (anses av noen som "klosterplante"), men det er uvisst om noen av dagens forekomster kan føres så langt tilbake. Det er f.eks. dokumentert for hovedforekomsten i Trondheim at denne skyldes privat import av frukttrær og at deler av legepestrot fulgte med i emballasjen. Planten har, uansett tidspunkt, blitt spredt ut fra dyrkning med biter av jordstengelen (utkast fra hager, transport av jordmasser o.l.) som slår rot der jorden er næringsrik og fuktig nok. Legepestrot brer seg utover med et kraftig system av jorstengler og røtter. Den danner opptil 1,5 m lange utløpere og kloner som kan omfatte flere dekar. Bladene utvikles etter blomstring. De kan bli en meter høye og nesten like brede. De danner et tett bladdekke som skygger ut alle andre planter. Arealer som blir invadert av legepestrot blir fort ganske artsfattige. For 50 år siden var utbredelsen begrenset til et fåtall steder i Sør- og Midt-Norge (til Frosta i Nord-Trøndelag); siden har legepestrot etablert seg på nye steder i Sør-Norge og på spredte lokaliteter i Nord-Norge til Tromsø. Den regionale spredningen skjer relativt langsomt, men arten får negativ virkning på artsmangfoldet der den etablerer seg.

Vurderingsgrunnlag

Livsmiljø

Spredningsvei

Vektorkoder

med planter
fra hagebruk
fra privatpersoners aktivitet

Først observert

1800-1849

Opprinnelsesområde

Asia

Kilder

Litteratur

• Fægri, K 1992. Pestrot (Petasites hybridus) - en klosterplante p.p. Blyttia 50: 115-119
• Handeland, S 1992. Forvilla artar av pestrot - Petasites L. Mill. Blyttia 50: 163-166
• Lagerberg, T., Holmboe, J. & Nordhagen, R 1958. Våre ville planter J. Grundt Tanum, Oslo VI-2:

Nettsteder

• http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark31.pdf