Rapportering av naturtyper i Artsprosjektet – per lokalitet eller art?

Rapportering av naturtypetilknyttning kan enten knyttes til arten som er funnet, eller til lokalitetene som er undersøkt. Hvilken metode som er mest hensiktsmessig avhenger av formålet med prosjektet og innsamlingsmetoden som er benyttet. De to fremgangsmåtene kan kort beskrives slik:

1. Beskrivelse av naturtypen på undersøkte lokaliteter.
   Denne metoden er mest hensiktsmessig hvis antallet arter man kartlegger er vesentlig høyere enn antall lokaliteter undersøkt, eller hvis kunnskapen om artenes naturtypetilknyttning er mangelfull.

2. Beskrivelse av artenes naturtypetilknyttning.
   Denne metoden er mest hensiktsmessig hvis antallet arter er begrenset, og artene er ettersøkt på flere lokaliteter, og man har relativt god kunnskap om artenes naturtypetilhørighet. Da kan man velge å gi en beskrivelse av artenes naturtypetilhørighet på tvers av alle lokaliteter den er funnet på. Beskrivelsen kan også være basert på annen dokumentasjon (litteratur) av artenes naturtypetilhørighet.

Artsdatabanken vil i samarbeid med prosjektdeltagerne utarbeide Excel-skjema for registering av naturtyper for de ulike lokalitetene/artene. NiN 2.0 benyttes som beskrivelsessystem. Kontakt gjerne Artsdatabanken før feltarbeidet starter for å få utarbeidet et skjema. Detaljert informasjon om NiN er tilgjengelig på Natur i Norge (boks til høyre).

Husk at alle funn fra prosjektet skal knyttes til naturtype, ikke bare funn som er nye for vitenskapen eller Norge.

For mange rødlistearter har allerede Artsdatabanken god dokumentasjon av naturtypetilknyttning. Dette gjelder spesielt skoglevende arter og arter knyttet til kulturmark. For slike arter er det ikke nødvendig å fylle inn naturtypeinformasjon. Kontakt Artsdatabanken hvis du har spørsmål om hvilke arter det gjelder.

Ved angivelse av en arts naturtypetilknyttning kan alle NiN-nivå angis, herunder landskap, landskapsdel, natursystem og livsmedium. I utgangspunkt er nivået natursystem det mest aktuelle, men for arter knyttet til ferskvann kan det være hensiktsmessig å benytte nivået landskapsdel hvor man finner hovedtyper som innsjø og elveløp. For marine arter kan i tillegg nivået landskap være relevant, hvor enheter som kontinentalskråning og kontinentalsokkelslette inngår. Spesielt for arter knyttet til skog kan det være aktuelt å angi dominans av treslag og/eller tilstanden i skogen i tillegg til naturtypene.

Mange av artene som identifiseres gjennom prosjektene er dårlig kjente, og det er heller ikke målet at artenes habitatpreferanser skal beskrives i detalj. Beskrivelsene skal være på overordnet nivå, f.eks. hovedtypenivå.