Navn som er sammenstilt av navnekomiteer og navneredaktørene, legges inn i et navneregister. Registeret er ryggraden i Artsdatabankens arbeid med å samle kunnskap om artene, og avgjørende for at vi skal kunne fylle rollen vår som formidler av informasjon om artsmangfoldet i Norge.

I navneregisteret er navnene organisert i et hierarkisk slektskapstre som gir oversikt over artenes fylogenetiske tilhørighet (hvor nært beslektet ulike artsgrupper er). Til navnet knyttes all kunnskap Artsdatabanken har om hver enkelt art. Eksempler på slik kunnskap er rødlistestatus og vurdering, påvirkningsfaktorer, naturtyper, geografisk utbredelse eller økologisk risiko (fremmede arter).

Registeret er dynamisk, og nye navnedata blir stadig blir lagt inn. Systemet inneholder en oversikt over vitenskapelige og norske navn på arter og organismegrupper kjent fra Norge. Per november 2020 kjenner vi over 47 000 arter som er mer eller mindre fastboende i Norge, og totalt inneholder navneregisteret mer enn 212 000 vitenskapelige navn og over 47 000 trivialnavn (norske og samiske navn).

Det systematiske hierarkiet ned til ordensnivå er basert på artikler av Klaus Høiland i Blyttia (2004, 2005, 2006) og Kaare Aagaards «Artsmangfoldet i Norge – en kunnskapsstatus anno 2011».