Artsdatabanken er ansvarlig for å gjennomføre vurderinger av hvilken økologisk risiko fremmede arter utgjør i norsk natur.

Vurderingene er først og fremst ment som et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet. Samtidig er det viktig å gi kunnskap om fremmede arter til alle relevante målgrupper i samfunnet.

Risikovurderingene i 2012 ble gjort ved hjelp av en metode for kvantitativ, objektiv vurdering av artenes økologiske risiko. Metoden er basert på dokumenterte og etterprøvbare data om artens spredning, formering, vekstrate, individtetthet, populasjonsstørrelse, utbredelse og effekt. Disse verdiene bearbeides på en standardisert måte.

Resultatene fordeles på to akser: 

  • Invasjonspotensial - aksen angir sannsynlighet for artens spredning og etablering i naturen, og i tilfelle i hvilket tempo 
  • Økologisk effekt - viser i hvilken grad den fremmede arten kan påvirke stedegne arter og naturtyper

Basert på de samlede verdiene i de to aksene, plasseres arten til slutt i én av fem risikokategorier:

  • Arter med svært høy risiko har en sterk negativ effekt på norsk natur
  • Arter med høy risiko har stor spredning med en viss økologisk effekt, eller stor økologisk effekt med en begrenset spredning
  • Arter med potensielt høy risiko har svært begrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt– eller omvendt
  • Arter med lav risiko har lav eller moderat spredning og middels til svake økologiske effekter
  • Arter med ingen kjent risiko har ingen kjent spredning og ingen kjente økologiske effekter

Universell og internasjonal metode

Metoden for økologisk risikovurdering er utarbeidet av Senter for bevaringsbiologi ved NTNU, med bidrag fra enkelte eksperter fra Artsdatabankens arbeid med fremmede arter. Metoden er universell i den forstand at den kan brukes på alle typer arter i alle miljøer. Den kan dermed også brukes på arter over hele verden.