Artene utgjør sentrale byggesteiner i vårt biologiske mangfold. Antall og sammensetning av arter i et område gjenspeiler variasjonen i miljøfaktorer, og forteller oss om naturen i området er intakt og frisk. Kunnskap om artene er en forutsetning for å forstå det biologiske mangfoldet som helhet.
Det er påvist ca 40 000 arter i Norge, men det reelle antallet er sannsynligvis omkring 60 000. Da er ikke bakterier og virus tatt med i regnestykket. Den største dyregruppen på land er insekter, som det er påvist ca 16 000 av i Norge. For de fleste av disse mangler vi god kunnskap om forekomst og utbredelse. I tillegg er trolig flere tusen insektarter ennå uoppdaget.
De fleste arter vi finner i Norge vandret inn etter at isen smeltet for siste gang for ca. 10.000 år siden. Innvandringshistorien sammen med miljøforholdene har bidratt til å utforme det biologiske mangfoldet slik vi kjenner det i dag. I tillegg har menneskelig aktivitet gjennom flere tusen år spilt en rolle. De tradisjonelle, menneskeskapte kulturlandskapene er noen av de mest artsrike naturtypene vi har.
Noen grupper av arter i landet vårt vet vi relativt mye om. Dette gjelder først og fremst fugler, pattedyr, karplanter og ferskvannsfisk. For andre grupper mangler vi mye kunnskap. Spesielt gjelder dette encellede organismer i gruppen protoktister, som består av encellede dyr, alger samt en rekke andre arter. Man regner med at protoktistene, sammen med virvelløse dyr og andre artsrike men lite kjente grupper, utgjør over halvparten av artsmangfoldet i Norge.
Noen få arter er påvist kun i Norge. Andre har en videre utbredelse, men kan ha særpreg som er spesielle for Norge. Lokale særpreg er en del av en arts genetiske variasjon.
Mangfold av arter er samtidig også mangfold av genetisk variasjon. Den genetiske variasjonen gir forskjell i utseende og egenskaper mellom individer av samme art. Noen ganger har en bestand spesielle ensartede genetiske særtrekk, som gjør at denne gruppen kan klassifiseres som en egen underart. Et annet eiendommelig eksempel på genetisk variasjon er hybrider. Dette er naturlige krysning mellom arter, noe som enkelte ganger kan gi opphav til nye arter eller underarter.