Norsk rødliste for arter 2015 viser at 48 % av de truete artene lever i skog, og at det har vært en reell nedgang i andel truete arter i skog. Dette skyldes blant annet mer kunnskap om artene, og en økning i mengden død ved. 

Skog er en naturtype med stor variasjon i struktur og livsmiljø, og med et stort mangfold av arter. Arealet av skog i Norge utgjør ca. 120 000 km2 (38 % av landarealet), og av dette er ca. 90 000 km2 produktiv skog (Stokland mfl. 2014). Vi regner med at omkring 60 % av Norges 44 000 arter finnes i skog, og hvert år registreres nye arter. Det finnes ikke noen full oversikt over alle arter som lever i skogen. 

Store endringer i kategorier

Som følge av at flere arter er vurdert, er antall truet og nær truete arter i skog nærmest uendra fra 2010 til 2015. Det har likevel skjedd store endringer, hovedsaklig i positiv retning.

Flere arter som tidligere ble vurdert å være i nedgang har nå enten gått ut av Rødlista eller har fått en lavere kategori som følge av at nedgangen har avtatt eller opphørt. Av de reviderte artene er 349 skoglevende arter vurdert til en lavere kategori i 2015 enn i 2010. Dette innebærer at de er vurdert å ha en lavere risiko for utdøing. 117 av de reviderte artene har fått en høyere kategori. Videre er 177 rødlistearter fra 2010 nå vurdert som livskraftig, og står ikke på Rødlista. Til sammenligning er 53 arter vurdert som livskraftig i 2010, nå inne på Rødlista. 

Fortsatt mange truete arter i skog

Av alle truete arter på Rødlista 2015 finnes 48 % (1122) i skog. Det er flest truete skogarter innen gruppene sopper (353 arter), biller (230 arter), tovinger (128 arter) og lav (124 arter).  Dette er artsgrupper med et høyt antall skogsarter generelt. Mange av artene er spesialister, gjerne knyttet til ett eller et fåtalls livsmiljøer som f.eks. liggende død ved, gadd av ulike treslag, grove eller hule edellauvtrær. Noen av livsmiljøene i skog er sterkt konsentrert til bestemte skogtyper. Kalklindeskog har særlig mange spesialister og nærmere 60 kalklindesopper står på Rødlista. 61 % av mykorrhizasoppene på Rødlista finnes i edelløvskog (Brandrud 2007). Selv om edellauvskog utgjør bare 1 % av det produktive skogarealet i Norge, har denne skogtypen et høyt antall truete arter.

Alm Ulmus glabra og ask Fraxinus excelsior har hatt en betydelig bestandsnedgang som følge av sykdom, og begge er nå vurdert som truet. Noen lavarter og sopper som vokser i og på alm og ask påvirkes indirekte ved at vertstrærne dør. 

Flest trua arter i gammelskog

For omlag 1074 truete skoglevende arter har vi informasjon om hvilken aldersklasse av skog de lever i. Hele 84 % av de truete artene i skog er knyttet til gammelskog. Her beskrives gammelskog som skog med høy biologisk alder og som i liten grad er påvirket av hogst. Et annet begrep er naturskog (Rolstad mfl. 2002) som også omfatter skog med liten grad av menneskelig påvirkning.  

I følge Rolstad og Storaunet (2015) er 75 % av naturskogen avvirket og erstattet med kulturskog, og 19 % av naturskogen er hogd de siste 15-20 årene. Dette er en stor utfordring for arter som i hovedsak har naturskog som leveområder, og som trolig vil ha problemer med å opprettholde levedyktige populasjoner i produksjonsskog. Et godt eksempel er lappkjuke Amylocystis lapponica. Arten opptrer først og fremst i skog uten hogstpåvirkning og med lang kontinuitet av dødved. Lappkjuke er vurdert til sterkt truet EN i Rødlista 2015. Mange av soppene i skog er rødlistet på grunnlag av en begrenset populasjonsstørrelse som er antatt å være i nedgang, samtidig som populasjonsstrukturen er ugunstig med mange små fragmenterte delpopulasjoner. Fragmenterte populasjoner og redusert kvalitet på leveområdene, er også årsak til at et høyt antall biller og tovinger er rødlistet.

Mange av de truete artene som lever i gammelskog forekommer også i eldre skog. Av de truete artene finnes 61 % i eldre skog, 15 % i yngre skog og 15 % i åpen fase. Grensa mellom yngre skog og eldre skog svarer til grensa mellom hogstklassene III (yngre produksjonsskog) og IV (eldre produksjonsskog). Skogstatistikk viser at skogarealet er jevnt økende for aldersklassene 120-159 år og 160 og eldre (Stokland mfl. 2014). For mange skoglevende arter kan tilveksten i disse aldersklassene ha en positiv effekt på lengre sikt.

Flest trua dødvedarter på middels nedbrutt lauvtreved

I følge ny skogstatistikk (Storaunet og Rolstad 2015) har mengden død ved i produktiv skog økt med nærmere 50 % i løpet av de siste 30 år. Fortsatt er mengden død ved lav, sammenlignet med tilstanden i naturskog. Storaunet mfl. (2015) viser f.eks. til at det er 3 til 6 ganger mer død ved (m3/ha) i urskog eller lite påvirket skog av gran, enn i skog tilsvarende hogstklasse 5. Økningen i mengden død ved har for eksempel ført til at duftskinn Cystostereum murrayi og gammelgranskål Pseudographis pinicola, nå har gått ut av Rødlista.

For 1097 av de truete artene i skog finnes det informasjon om hvilke livsmedium de er knyttet til. Mange av de truete artene i skog lever på eller i død ved. Det er flest truete vedboende arter på middels nedbrutt død ved av bartre (116 arter), borealt lauvtre (87 arter), og edel-lauvtre (91 arter). Samlet sett er det dermed flere truete arter som lever i og på middels nedbrutt ved av lauvtre, enn som lever i tilknytning til sterkt nedbrutt ved (78 arter). Det er også et høy antall truete arter knyttet til gadd av bartre (73 arter), borealt lauvtre (61 arter) og edellauvtre (71 arter). 52 truete arter er knyttet til hul eik og 61 truete arter til andre hule edellauvtrær. 

Ny kunnskap er ofte årsak til endring i kategori

For de fleste artene oppgis ny kunnskap eller ny tolkning av eksisterende data som årsak til endring av kategori. Økt kartlegging har ført til mange nye funn av rødlistearter og mange populasjoner er dermed større enn tidligere antatt.

For tovinger har ny kunnskap om utbredelse og habitatkrav gjennom kartlegging i regi av Artsprosjektet ført til endringer i kategori for mange av artene. Dette understreker at det forsatt er stort behov for å øke kunnskapen om truete arter i skog, og at et bedre kunnskapsgrunnlag gir grunnlag for mer presise vurderinger. Målrettet satsing på kunnskapsinnhenting er viktig for at Rødlista skal kunne utvikles videre, og bli et enda bedre grunnlag for beslutninger og prioriteringer.

For kun 20 arter er reell endring i populasjonen oppgitt som årsak til endring av kategori. Et godt eksempel er tusseslørsopp Cortinarius borgsjoeënsis og rødnende vokssopp Hygrophorus secretanii knyttet til eldre lågurt- og blåbærgranskog, en skogtype som er i økning. 

Referanser

Brandrud TE (2007) Rødlistearter av sopp knyttet til edelløvskog; habitatkrav, ”hotspot” habitater og utbredelsesmønstre. Agarica 27: 91-109

Gundersen VS, Rolstad J (1998) Truete arter i skog. En gjennomgang av rødlistearter i forhold til norsk skogbruk. NISK oppdragsrapport nr. 6/98

Rolstad J, Storaunet K O (2015) Vedlevende rødliste-sopper og norsk skogbruk. En kritisk gjennomgang av Norsk Rødliste for arter 2010. Oppdragsrapport 05/2015. Norsk institutt for bioøkonomi, Ås

Rolstad J, Framstad E, Gundersen V, Storaunet KO (2002) Naturskog i Norge. Definisjoner, økologi og bruk i norsk skog- og miljøforvaltning. Aktuelt fra skogforskningen 1-2002, 53 s.

Stokland JN, Eriksen R, Granhus A (2014) Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2012 for noen utvalgte miljøparametere. Oppdragsrapport 03/2014. Norsk institutt for skog og landskap

Storaunet K O, Rolstad J (2015) Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landskogstakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Oppdragsrapport 06/2015 Norsk institutt for bioøkonomi, Ås

Siden siteres som:

Henriksen S og Hilmo O (2015) Status for truete arter i skog. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/StatusSkog>. Nedlastet <dag/måned/år>.

Naturskog

Rolstad mfl. (2002) definerer naturskog som "skog framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at skogens naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser ikke er endret i vesentlig grad".

Sykdomsangrep på alm og ask har ført til at disse treslagene nå er vurdert til en høyere rødlistekategori. Dette vil også påvirke arter som vokser på og i alm og ask negativt.