|
|
Det har lenge foregått spredning av fremmede arter i Norge. Dette er et resultat av både tilsiktede og utilsiktede introduksjoner. Det er svært vanskelig å forutsi effektene av å innføre arter til et miljø der de ikke hører naturlig hjemme. Virkningen kan bli som ønsket, men i mange tilfeller blir effektene negative og annerledes enn tiltenkt. De fleste introduksjonene er vanskelig å reversere.
Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot økosystemer, planter og dyr på jorda. Derfor har myndighetene satt økt fokus på denne utfordringen som et ledd i arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Norge har også forpliktet seg til å forsøke å hindre innføring av fremmede arter, og å kontrollere eller utrydde disse dersom de utgjør en trussel mot våre økosystemer, artenes leveområder eller arter (FN-konvensjonen om biologisk mangfold). En forutsetning for at vi skal kunne nå disse målene er at vi har tilstrekkelig kunnskap om fremmede arter og den trusselen de utgjør.
Artsdatabanken er opprettet for å være en formidler av kunnskap om biologisk mangfold i Norge. Til denne oppgaven hører også et ansvar for å ha oversikt over fremmede arter som er påvist i Norge, og å gjøre vurderinger av den økologiske risikoen knyttet til et utvalg fremmede arter. |
Norsk svarteliste 2007
Norsk svarteliste 2007 er en oversikt over vurderinger av den økologiske risikoen knyttet til 217 av de fremmede artene som er påvist i Norge . Med økologisk risiko menes her om arten kan ha negative effekter på økosystemer, stedegne arter, genotyper eller kan være en vektor (bærer) for andre arter (parasitter og sykdommer) som kan være skadelig for stedegent (lokalt) biologisk mangfold.
Svartelista er primært laget for å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold, men også for å spre kunnskap om fremmede arter til allmennheten og relevante målgrupper i samfunnet. Den er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med eksperter fra seks forskningsinstitusjoner (Bioforsk, Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap og Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet – Vitenskapsmuseet).
Norsk svarteliste 2007 inneholder også den hittil mest omfattende oversikten over fremmede arter påvist her til lands, totalt 2483 arter.
FremmedArtsBasen
Artsdatabanken har lagt vekt på at kunnskapen og vurderingene som har fremkommet i løpet av arbeidet med Norsk svarteliste 2007 skal være tilgjengelig for allmennheten. Derfor er det laget en egen database på Artsdatabankens nettsted (FremmedArtsBasen), som inneholder en total oversikt over kjente fremmede arter i Norge (2483 arter), og dokumentasjon av de risikovurderingene som er foretatt (217 arter).
93 arter utgjør en høy økologisk risiko
Totalt er det i denne omgang gjennomført en økologisk risikovurdering for 217 av de 2483 fremmede artene som er påvist i Norge. Dette utgjør i underkant av 10 % av artene.
Ved hjelp av et felles kriteriesett for alle artsgrupper er de vurderte artene plassert i en av følgende tre kategorier:
- Lav risiko – Arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold.
- Ukjent risiko – Arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold.
- Høy risiko – Arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold
Totalt er 93 arter vurdert til kategorien Høy risiko. Av disse har 76 arter negative effekter på stedegne (lokale) arter, 32 har negative effekter på det genetiske mangfoldet og 18 arter kan være vektor (bærer) for parasitter og sykdommer.
For 83 av de vurderte artene er kunnskapen om biologi og økologi for dårlig til at det har vært mulig å gjennomføre en vurdering av økologisk risiko, og disse er derfor klassifisert til kategorien Ukjent risiko. Nærmere 40 % av insektene er i denne kategorien.
Totalt er 41 arter fra gruppene pseudosopp, sopp, karplanter, krepsdyr, edderkoppdyr og insekter plassert i kategorien Lav risiko.
Hvordan kommer de til Norge?
De fleste av de 217 artene som er blitt risikovurdert har kommet til Norge gjennom jordbruk, skogbruk, hagebruk og gartneri (77 arter). Dette er i hovedsak pseudosopp, sopp, karplanter, insekter og snegler.
Arter som spres ved handelsvirksomhet er i hovedsak insekter (95 %). Det vanligste er utilsiktet innførsel ved import av dyr, dyrefor, matvarer, trevirke, planter og plantedeler, tekstiler, lær og sko og med transportmidler (i alt 57 arter). Pattedyr og akvatiske arter på den annen side, sprer seg typisk til Norge fra naboland der de alt har etablert bestander.
En rekke fremmede arter er satt ut og spredt i Norge med hensikt, for eksempel i samband med jakt og fiske, eller til bruk i biologisk bekjempelse. Dette gjelder krepsdyr (5 arter), pattedyr (7 arter), ferskvannsfisk (14 arter) og fugl (2 arter). Konkrete eksempler er pungreke (Mysis relicta), moskusfe (Ovibos moschatus), bekkerøye (Salvelinus fontinalis) og kanadagås (Branta canadensis). I alt 9 arter er introdusert til Norge til bruk i biologisk bekjempelse, deriblant australsk marihøne (Gryptolaemus montrouzieri).
Og hvor kommer de fra?
Over en tredjedel av de vurderte artene har sin naturlige opprinnelse i Europa. Noen er også stedegne (norske) arter, som har spredd seg til nye områder i Norge ved menneskelig hjelp. Et eksempel på dette er pinnsvin (Erinaceus europaeus).
Ca 60 % av artene med opprinnelse i Europa er karplanter, insekter og pattedyr. Eksempler på dette er kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), sibirsk edelgranlus (Aphrastasia pectinatae) og sørhare (Lepus europaeus).
De øvrige kommer fra fjerntliggende kontinenter, i hovedsak fra Amerika (47 arter) og Asia (34 arter), men også Afrika (6 arter) og Oseania (3 arter) er representert. For vel en femtedel av de 217 risikovurderte artene er opprinnelsesområdet ukjent.
De fleste vurderte artene i Svartelista har kommet til Norge de siste 150 årene. De siste 50 årene har mellom 10 og 20 av artene etablert seg per tiår. Siden år 2000 har ni vurderte arter kommet til Norge, deriblant vinterflått (Dermacentor albipictus) og ribbemaneten (Mnemiopsis leidyi). Begge disse er vurdert til kategorien Høy risiko.
Veien videre
Denne første utgaven av Norsk svarteliste 2007 må ses på som starten på et mer omfattende arbeid for å skaffe til veie bedre og mer kunnskap om fremmede arter. For å sikre at dette skjer bør det gjøres økologiske risikovurderinger for alle fremmede arter påvist i Norge.
Artsdatabanken vil bidra til samhandling innenfor det biologiske fagmiljøet, og systematisere og formidle kunnskap om fremmede arter. På denne måten håper Artsdatabanken å kunne bidra til at oppdatert kunnskap blir tilgjengelig for samfunnet, og at mangler i kunnskapen blir synlig og satt fokus på.
Lenker:
Les også:
Kontaktpersoner:
Prosjektleder Lisbeth Gederaas
Telefon: 73 59 23 19/90 75 75 76
Lisbeth.Gederaas@artsdatabanken.no\