Artsdatabanken anbefaler småblank og bleke som navn på stasjonær laks

Fisk danner ofte lokale bestander. Noen lokale bestander har spesielle kombinasjoner av genetiske og økologiske tilpasninger til sine levesteder. I Norge har vi to laksestammer som er stasjonære, det vil si at de i motsetning til vanlige sjøvandrende laks tilbringer hele livet i ferskvann. Den ene av disse finner vi i øvre deler av elva Namsen i Trøndelag, den andre i og rundt Byglandsfjorden i Agder. Slektskapsstudier viser at de to stasjonære laksene genetisk sett tilhører samme art (Salmo salar) som sjøvandrende laks.

Lokale navn på «lokale arter»

Arter som har svært liten utbredelse blir ofte gitt lokale navn som henspiller på stedet der bestanden finnes. Eksempler på dette er mjøsørret, tunhovdørret og hunderørret. For de to formene av stasjonær laks vi har i Norge er det brukt navn som namsblank og byglandsblege. Men også andre navn har blitt brukt lokalt og nasjonalt. Det mangler med andre ord entydig aksepterte navn for disse artene.

Kjøreregler for å lage norske navn

Artsdatabanken har ansvaret for å samle brukte og aksepterte vitenskapelige og norske navn på arter og artsgrupper i et navneregister (Artsnavnebasen). Noen ganger er det nødvendig å utpeke et anbefalt navn for en art. Dette kan være fordi arten ikke har norsk navn, eller fordi den har flere navn som har blitt brukt parallelt.

For disse tilfellene finnes det noen kjøreregler som legges til grunn når det norske navnet skal fastsettes. Et overordnet prinsipp er å endre minst mulig på eventuelle tidligere etablerte navn. Et annet prinsipp er at navnet bør være beskrivende eller også gi assosiasjoner som er karakteristiske for artens økologi, farge eller form.

Småblank og bleke

Dverglaksen i Namsen ble første gang beskrevet vitenskapelig i 1953, og i den sammenheng ble navnet småblank benyttet. Dette er også navneformen som senere er brukt i vitenskapelig formidling. Samtidig har også navnet namsblank festet seg, både hos forvaltningsetatene og i lokalsamfunnene i Namdalen.

Om man skal legge Artsdatabankens prinsipper for norske navn til grunn er ordene «små» og «blank» i navnet til denne bestanden av laks beskrivende for artens form og farge. De største individene som er registrert er ca. 30 cm, men det er sjelden de blir så store. Bruken av «nams» i artsnavnet henspiller kun på stedsnavn. Artsdatabanken anbefaler derfor småblank som navn på den stasjonære laksen i Namsen.

Den stasjonære laksen i Byglandsfjorden ble først beskrevet i 1927, men det foreligger skriftlige kilder som nevner bestanden så tidlig som i 1777. Tradisjonelt har bestanden blitt kalt byglandsbleke eller bare bleke (i bestemt form bleka). Det var tidligere et etablert fiske på gytende bleke i Byglandsfjorden oppunder jul.

Navneformen bleke er i tråd med Artsdatabankens prinsipper for fastsetting av navn, fordi det er et navn som beskriver artens farge, og som er lokal tradisjon. Artsdatabanken anbefaler derfor bleke som navn på den stasjonære laksen i Byglandsfjorden.