Havsule med sin karakteristiske, litt spisse, profil i flukt er en lett kjennlig sjøfugl.

Havsule med sin karakteristiske, litt spisse, profil i flukt er en sjøfugl som ofte påtreffes langt til havs. Den lokaliserer stimer med fisk, og stupdykker ned i stimen for å fange enkeltfisker.

Kjennetegn

Havsulen er en stor og hvit sjøfugl med sorte vingespisser, og den påtreffes vanligvis ute på det åpne havet. Den er på størrelse med en gås. I flukt kjennes de på de lange spisse vingene og den lansettformete kroppen. Den kraftige halsen med det spisse og dolkeformede nebbet holdes utstrakt i flukt. Sammen med den tynne spisse halen gir dette en korsliknende fluktsilhuett. Halsen og hodet har et brungult anstrøk. Ungfuglene har en mørk brun fjærdrakt som gradvis blir lysere når de blir eldre. Ferdig voksendrakt får de først når de er ca. 5 år.

Biologi

Havsulene hekker på klipper, brede berghyller i fjellet, i gresskledde skråninger eller på nakne eksponerte holmer; alltid nær storhavet. De etablerer seg ofte i kolonier med andre sjøfuglarter, særlig storskarv. Havsula er gjerne avhengig av sterk vind eller god oppdrift for å kunne ta av fra kolonien. Som regel er havsulekoloniene vanskelig tilgjengelige for mennesker. Størrelsen på norske kolonier varierer fra 3-4 hundre til opp imot 2000 par. Reirene plasseres ofte svært tett, oftest med mindre enn én meters avstand mellom reirene. Avstanden mellom reirene er ofte slik at naboene akkurat ikke når hverandre med nebbet når de har disputter. Reirene kan være av betydelig størrelse og bygges av tang og tare, gress og annet plantemateriale som kittes sammen av jord og kalkholdige ekskrementer. Unge havsuler etablerer seg i koloniene flere år før de begynner å hekke, men oftest ikke før de er 5-7 år gamle. Det ene egget legges i april-mai og ruges i 44 dager. Havsula mangler rugeflekk, så egget ruges under svømmehuden. Ungene blir matet i reiret av begge foreldrene i tre måneder før de drar til havs. Ungen veier da 3-4 kg og er for tung til å være flygedyktig. Den starter da trekket ved å svømme sørover og tærer da en stund på fettreservene til den kan begynne å fiske etter sin egen mat.

Havsulene lever utelukkende av fisk av middels størrelse som de fanger ved å styrtdukke fra stor høyde. Oftest tas fisken i overflaten, men havsulene kan også forfølge og ta fisk under vann. Sild, makrell og sei er viktig næring for havsulene, men i nord er også sil (tobis) og lodde viktige næringsarter. Fisken svelges hel og gulpes opp igjen når foreldrene kommer tilbake for å mate ungen i reiret.

Utbredelse

Havsula er en nordatlantisk art som hekker langs østkysten av Canada, på Island og langs vestkysten av Europa fra Frankrike i sør til Bjørnøya i nord.

Bestandsstatus

Den første norske kolonien ble påvist på Runde i 1946. Etter det har den etablert seg i flere kolonier i Nord-Norge.

Bestanden av havsule i Norge teller nå ca. 6000 par og den er i økning. En viktig årsak til dette antas å være at den kan fiske på større fisker, som sild og makrell, enn de fleste andre artene.

Havsulene hekker i kolonier, ofte på flere hundrede par. Reirene plasseres på bakken eller i en fjellskrent

Snarveier