Smålommen kjennetegnes i hekketiden på sin røde strupe. Denne avfarges når den skifter til vinterdrakt. 

Smålommen er, sammen med storlommen, de eneste lomartene som hekker i Norge. Den er en art som er tilpasset livet i vann, og beveger seg svært klumsete på land.

Kjennetegn

Smålommen gir et inntrykk av å være en langstrakt fugl som ligger lavt på vannet. Det spisse og svarte nebbet peker ofte frem eller mer oppadrettet enn storlommens. Smålommen er litt mindre enn storlom. Den har et grått hode og grå nakke med rødbrun strupeflekk på halsens fremside, men på avstand kan denne se svart ut, noe som kan gjøre det vanskelig å skille den fra storlom. Buken er hvit. Ryggen er helt mørk, uten hvite flekker. I vinterdrakt ser den helt annerledes ut, ved at strupeflekken har forsvunnet, idet hele undersiden opp til haken er lys, og ryggen er tett bestrødd med hvite prikker. Ungfuglene ligner de voksne i vinterdrakt.

Biologi

Smålommen hekker vanligvis i små dammer, tjern eller vatn, som ofte kan være fisketomme. Det viktigste kravet i forhold til reirplassering er at vannstand er stabil og at det er lave vegetasjonskanter der den kan legge reiret/reirgropa. Typiske hekkeplasser kan ligge nær sjøkanten på små øyer langs kysten, på vidstrakte kyst- og skogsmyrer eller på fjellplatå ut mot havet. På noen steder kan parene hekke nesten som i en liten koloni, men normalt hekker de spredt. Reiret plasseres som regel i vannkanten. Den legger som regel 2 egg, noen ganger bare 1, sjelden 3, som ruges i 26-29 dager. Ved forstyrrelser kan rugetida forlenges opp mot 35-40 dager. Ungene kan søke til vannet så snart de er tørre, men varmes regelmessig på land en ukes tid. De mates av foreldrene, stort sett med fisk som hentes i sjøen eller fra større fiskerike vann med mye småfisk. Ungene flyr etter ca. 7 uker og forlater straks hekkeplassen.

Smålommen spiser vesentlig fisk på opptil 25 cm lengde, men kan også ta muslinger, krepsdyr og insekter. Par som hekker nær kysten, henter ofte næring i sjøen utenfor. I en dansk undersøkelse vinterstid bestod dietten utelukkende av fisk, der torsk utgjorde 54 prosent og sild, kutlinger og stingsild til sammen 37 prosent (Madsen 1957). Smålommen dykker godt og kan oppholde seg under vann inntil 1,5 minutter.

Smålommen myter fra vinter- til sommerdrakt fra mars til mai. Sommerdrakta skiftes på seinhøsten, og inkluderer også vingefjærene.

Utbredelse

Smålommen har en global nordlig, sirkumpolar utbredelse og finnes som hekkefugl på Island, i Irland, Skottland, Skandinavia, Russland, Nord-Amerika og på Grønland.

I Norge finnes smålommen over det meste av landet, men mangler eller er svært fåtallig i flere deler av Sør-Norge.

Bestandsstatus

Smålommen var muligens mer tallrik tidligere, men det er lite dokumentasjon både på tidligere forekomst og dagens bestandsutvikling i hekkesesongen. Overvintringsbestanden har økt i noen få områder: Østfold (perioden 2002-2011), Trondheimsfjorden (perioden 1980-2011) og Vestvågøy (perioden 1980-2011), men har avtatt i andre: Vest-Agder (perioden 2002-2011), Smøla (perioden 1980-2011) og Troms (perioden 2002-2011) (Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl).

Smålommen hekker gjerne i små ferskvann. Reiret plasseres helt i vannkanten.

Referanser

Madsen, F.J. 1957. On the food habits of some fish-eating birds in Denmark. Divers, grebes, mergansers, and auks.-  Dan. Rev. Game Biol. 3, 19–83.


Taksonomi

Vitenskapelig navn
Smålom Gavia stellata (Pontoppidan, 1763)
Taksonomisk kategori
Art
Autor
(Pontoppidan, 1763)
Bokmål
smålom
Nynorsk
smålom
Klassifisering

Trait

Kystbunden, bentisk beitende
4-6 år
23 år
Vesentlig fisk, men tar også krepsdyr (bl.a. tangreker), muslinger og ormer.
2 (1-3)
26-29 døgn (usikkert), begge foreldrene ruger.
1 dag (2?)
Snarveier