Storlommen er den største av de to lomartene som hekker i Norge. Dette individet er fotografert i hekkedrakten der den skiller seg fra smålom på den svarte strupeflekken.

Storlommen er, sammen med smålommen, de eneste lomartene som hekker i Norge. Den er en art som er tilpasset livet i vann, og beveger seg svært klumsete på land.

Kjennetegn

Storlommen gir et inntrykk av å være en langstrakt fugl som ligger lavt på vannet. Den har et kraftig, spisst og dolkeformet svart nebb som peker rett frem (parallelt med vannflata) eller svakt oppadrettet. Den har et grått hode og grå nakke med stor svartfiolett flekk på halsens fremside. Langs sidene av halsen har den svarte og hvite lengdestriper. Buken er hvit. På den svarte ryggen har den to par hvite felter med mørke tverrstriper. I vinterdrakt ser den helt annerledes ut, ved at den svarte halsflekken har forsvunnet, idet hele undersiden opp til haken er hvit, og ryggen er svartaktig. Ungfuglene ligner de voksne i vinterdrakt. Arten har en total kroppslengde på opptil 68 cm og veier 2,5–3,5 kg.

Biologi

Storlommen blir trolig kjønnsmoden når den er 2 eller 3 år. Den hekker i ferskvann spredt over hele landet, i Sør-Norge helt overveiende i indre og høyereliggende strøk, men kan også hekke i lavlandet. I Nord-Norge er det vanlig at den hekker helt ut mot kysten. Den holder helst til ved større, vegetasjonsfrie og dype vatn med god sikt. Om vatnet den hekker ved er fisketomt, spiller mindre rolle, bare den kan hente føde i nærheten. Hvis den hekker ved kysten, kan den også hente næring i marine områder. Reiret er oftest bare en fordypning i bakken, men kan ha et sparsommelig underlag av vannplanter eller kvister. Reiret legges like ved vannkanten, gjerne på en liten holme. Den legger oftest 2 egg, noen ganger bare 1, sjelden 3. Eggene ruges av begge kjønn i 28–30 dager. Ungene forlater reiret ganske kjapt, og fores av begge foreldrene. De blir flygedyktige etter ca. to måneder.

Storlommen tar vesentlig fisk, men kan også ta muslinger, krepsdyr og ormer. Fugler som hekker nær kysten, kan oppsøke sjøen og fiske der. I en dansk undersøkelse bestod dietten på vinteren utelukkende av fisk, der torsk, kutlinger og stingsild utgjorde til sammen 90 prosent. I Oslofjorden er det funnet at den også kan spise tangreker og kutlinger. Unger kan spise betydelige mengder med rumpetroll.

Storlommen myter fra vinter- til sommerdrakt fra mars til mai. Sommerdrakta skiftes på seinhøsten, og inkluderer også vingefjærene.

Utbredelse

Storlommen har en global utbredelse, i vår region fra Skottland gjennom Skandinavia til Sibir. I Norge hekker den over hele landet, men er mer knyttet til innlandet og store vatn enn smålommen. Arten finnes hekkende i alle landets fylker, men med tyngdepunkt i innlandsområdene i øst.

Storlommen overvintrer i noen grad langs sørlige deler av kysten. De fleste trekker imidlertid til kysten av Nordsjøen og nordlige deler av Biscaya.

Bestandsstatus

Storlombestanden i Norge har, som i våre naboland, gått tilbake i nyere tid, men det mangler tallopplysninger over både dagens bestand og tidligere bestander. Den har forsvunnet fra mange tidligere hekkelokaliteter, særlig langs Vestlandet.


Taksonomi

Vitenskapelig navn
Storlom Gavia arctica (Linnaeus, 1758)
Taksonomisk kategori
Art
Autor
(Linnaeus, 1758)
Bokmål
storlom
Nynorsk
storlom
Klassifisering

Trait

Kystbunden, bentisk beitende
2-3 år?
28 år
Vesentlig fisk, men tar også krepsdyr (bl.a. tangreker), muslinger og ormer.
1
28-30 døgn, begge foreldrene ruger
1 dag (2?)
Snarveier