Islommen, her vist i sommerdrakt, er en av våre største lommer.

Islommen forekommer kun sporadisk langs norskekysten vinters tid. Den er en av våre minst kjente lommer.

Kjennetegn

Islommen er en stor og kraftig lom, betydelig større enn smålom og storlom som hekker hos oss. Om våren kan man observere islom i sommerdrakt, men vanligvis er de i vinterdrakt i den tiden de er på norskekysten. I sommerdrakten er hode og hals svart med en hvit «krage» i nakken. Oversiden er mønstret i grått og svart. Undersiden er hvit gjennom hele året. Arten er svært lik sin nære slektning gulnebblommen, men som navnet antyder har denne gult eller gulhvitt nebb i motsetning til islommens sorte. Begge artene har kraftig meiselformet nebb men hos gulnebblommen virker nebbet noe oppoverbøyd og holdes ofte i en litt oppløftet stilling. I vinterdrakt er artene meget like med gråbrun overside og hvit underside. Da er hodeform og nebbfarge de beste karakterene for å identifisere artene i felt.

Biologi

Et av karaktertrekkene til islom er det kraftige og meiselformede nebbet. Dette individet er i sommerdrakt.

Islommen kan hekke i kystområder eller i estuarier, men hekker vanligst i vann eller elver på den arktiske tundraen. Reiret er ei lita grop med noe plantemateriale på tørt land, nær vannkanten. Den foretrekker hekkeplasser med god oversikt over omgivelsene. Utenom hekkesesongen oppholder den seg i stor grad i relativt grunne kystområder, ofte i de ytre områdene, men opptrer også innover i fjordene noen steder.

Islommen er en spesialisert fiskespiser og er en meget effektiv undervannspredator. Den er en god dykker. Den kan forfølge og fange sitt bytte på dyp ned til 70 m, men som oftest fisker den på mellom fire og ti meters dyp. Dietten kan for øvrig også bestå av krepsdyr, muslinger, ormer, frosker, andre amfibier så vel som diverse plantemateriale. Utenom hekketiden oppholder lommene seg utelukkende på sjøen og forflytter seg normalt ved å svømme.

Mytinga (fjærfelling) skjer midtvinters og arten er ikke flygedyktig i en periode på noen uker etter at alle vingefjærene er mytt samtidig.

Utbredelse

Islommen hekker ikke i Norge. Dens hovedutbredelse er Nord-Amerika, der den er den vanligste av lommene. Den hekker også på Island, Grønland, Bjørnøya og Skottland, og våre overvintrende fugler må antas å komme derfra.

Bestandsstatus

Det største antallet overvintrer på strekningen Møre-Nordland, men den finnes så langt sør som til Vest-Agder. Den totale norske overvintringsbestanden er anslått til å være i størrelsesorden 1000 individer. Hele den nordvest-europeiske overvintringsbestanden er anslått til ca. 5000 individer, de fleste ved De britiske øyer. Ved siden av smålom er således islommen den vanligste lomarten hos oss vinters tid. Islommen har gått jevnt tilbake i antall gjennom lang tid. Det skyldes at den er meget sårbar både for forurensning og forstyrrelser i hekkeområdene. Antall overvintrende islom i de områdene som telles årlig i regi av det nasjonale overvåkningsprogrammet varierer betydelig fra år til år, men på landsbasis har ikke bestanden endret seg signifikant


Taksonomi

Vitenskapelig navn
Islom Gavia immer (Brünnich, 1764)
Taksonomisk kategori
Art
Autor
(Brünnich, 1764)
Bokmål
islom
Nynorsk
islom
Klassifisering

Trait

Kystbunden, bentisk beitende
Ukjent
Ukjent
Fisk
2 (1-3)
ca. 32 døgn, begge foreldrene ruger
Ukjent
Snarveier