Del denne artikkelen på Facebook
80 naturtyper på Rødlista
I arbeidet med Norsk rødliste for naturtyper 2011 er en lang rekke naturtyper vurdert av våre fremste eksperter. Totalt 80 av disse er nå rødlistet, hvorav 40 i en kategori som tilsier at de er truet (kategoriene kritisk truet – CR, sterkt truet – EN og sårbar – VU). To naturtyper er vurdert til kategorien kritisk truete (CR), 15 er sterkt truete (EN), 23 sårbare (VU), 31 nært truete (NT) og 9 er plassert i kategorien datamangel (DD). Ingen naturtyper er vurdert som forsvunnet (RE) fra Norge i vurderingsperioden, som er de siste 50 år.
Truete kulturmarker
Flere naturtyper er formet av langvarig slått eller beite, og dermed betinget av tradisjonelle driftsformer som mer eller mindre har opphørt i løpet av de siste 50 årene. Her har endringene vært så omfattende at kulturmarksengene generelt er vurdert til sårbar – VU, mens slåtteenger har hatt en enda større reduksjon og er sterkt truet – EN. En annen sterkt truet naturtype som er betinget av tradisjonell hevd er kystlynghei. Det er i tillegg flere naturtyper på rødlista som er avhengige av moderat hevd gjennom beite og slått. Eksempler på dette er slåttemyrkant (CR) og slåttemyrflate (EN).
Spesielle og sjeldne skogtyper
Rødlista for naturtyper viser at flere skogstyper har vært i tilbakegang. Eksempler på dette er olivinskog og temperert kystfuruskog som begge er kategorisert som sterkt truet – EN. Dette er relativt sjeldne skogtyper som har hatt tilbakegang. Samme truethetskategori har også kystgranskog fått. Naturtypen, som forekommer i Trøndelagsfylkene og Nordland, er mer vanlig men har de siste 50 årene endret tilstand vesentlig som følge av skogsdrift. Det er viktig å være klar over at skogbruk ikke er den eneste viktige påvirkningsfaktoren i skog. Mange skogstyper er i tilbakegang fordi de ligger i pressområder og blir bygd ned.
Muddervulkaner og varm havkildebunn
På dypt vann i havet forekommer flere helt spesielle naturtyper som er på Rødlista i kraft av å være svært sjeldne. På 1250 meters dyp i Norskehavet finner vi den eneste kjente muddervulkanen i norske farvann – ”Håkon Mosby muddervulkan”. Denne er i Rødlista for naturtyper plassert i kategorien sårbar – VU. Andre spesielle marine naturtyper på lista er grisehalekorallbunn (sårbar - VU) og varm havkildebunn (nær truet - NT).
Mer utbredte marine naturtyper er også å finne på Rødlista. Korallrev forekommer over store områder, og sukkertareskog i Skagerrak finnes også på mange lokaliteter. Naturtypene har imidlertid hatt en betydelig reduksjon, og regnes derfor som henholdsvis sårbare - VU og sterkt truet – EN.
Redusert tilstand i ferskvann
Norsk rødliste for naturtyper 2011 viser summen av påvirkning på norske elver og innsjøer over de siste 50 årene. Ferskvannsnaturen har blitt påvirket av flere faktorer som har redusert tilstanden til disse naturtypene. Viktigst her er eutrofiering, forsuring, vannkraftutbygging og nedbygging av bekkeløp.
Eksempler på naturtyper i ferskvann som nå er rødlistet er kroksjøer, meandere og flomløp som er plassert i kategorien sterkt truet – EN. Samme kategori har også kalksjø og kalkrike dammer og tjern fått.
For innsjøer har utviklingen vært positiv de siste årene, noe som har gitt lavere rødlistekategori. Dette skyldes blant annet at det forventes en positiv effekt av redusert forsuring, spesielt i sjøer som er kalkfattige eller moderat kalkfattige. |
 |
|
Truede naturtyper i Norge. Fra toppen og ned: Slåtteeng (EN), Foto: Bolette Bele/Bioforsk. Kystgranskog (EN), Foto: Egil Bendiksen/NINA. Grisehalekorallbunn (VU), Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet. Kalksjø (EN), Foto: Anders Langangen. |
| |
Hvorfor blir naturtyper rødlistet?
Rødlista for naturtyper identifiserer hvilke naturtyper som kan forsvinne dersom den negative utviklingen fortsetter. En viktig årsak til at naturtyper blir rødlistet er reduksjon i tilstand, det vil si endringer i de fysiske forholdene eller reduksjon i bestandene av arter som er dominerende i en naturtype. En annen viktig faktor er reduksjon i areal som en følge av fysiske inngrep (utbygging) eller endringer som følge av jord- eller skogbruk.
Andre vesentlige faktorer som påvirker naturtypene negativt er forurensning, klimaendringer og fremmede arter.
Ny metodikk tatt i bruk
Som en del av arbeidet med den første offisielle norske Rødlista for naturtyper er det utviklet en egen metodikk for utvelgelse av naturtyper som skal vurderes. Metodikken er basert på Artsdatabankens klassifiserings- og beskrivelsessystem Naturtyper i Norge (NiN).
Det finnes ingen felles internasjonal metodikk for vurdering av naturtypers risiko for å forsvinne. Kriteriesettet brukt for risikovurdering i Norsk rødliste for naturtyper 2011 bygger på kriteriene den internasjonale naturvernunionen (IUCN) bruker for å vurdere arter. Kriteriesettet er imidlertid tilpasset en vurdering av naturtypers risiko for å forsvinne.
Arbeidet med å vurdere naturtypene er gjort av en ekspertgruppe bestående av landets fremste eksperter på ulike naturtyper. Ekspertgruppa har også bidratt til metodeutviklingen underveis.
Vi trenger mer kunnskap
I arbeidet med lista er det avdekket flere områder hvor det er behov for mer kunnskap dersom vi ønsker at fremtidige revisjoner av Rødlista for naturtyper skal ha et høyere presisjonsnivå. I første rekke er det viktig å skaffe bedre kunnskap om effekten av menneskelig påvirkning på naturtyper, og om naturtypenes geografiske fordeling. Særlig er det påvist behov for mer kunnskap og arealinformasjon om naturtypene i de marine områdene, i ferskvann og i kulturbetingede naturtyper.
Aktuell dokumentasjon:
Kontaktpersoner:
Arild Lindgaard, Artsdatabanken
E-post: Arild.Lindgaard@artsdatabanken.no
Telefon: 73 59 22 01
Mobil: 91 69 89 95
Snorre Henriksen, Artsdatabanken
Epost: Snorre.Henriksen@artsdatabanken.no
Telefon: 73 59 22 79
Mobil: 90 99 00 97