Svalbard omfatter øyene mellom 74º og 81º nord og 10º og 35º øst, samt hav-områdene rundt. Landområdene har et areal på over 61 000 kvadratkilometer hvorav vel 60 % er dekket av isbreer. Svalbard har tre arktiske, bioklimatiske soner i tillegg til polarfronten og iskant-sonen. Lufttemperaturen på øygruppen er generelt lav, og det samme er ned-børsmengden. Svalbard har bare et tynt jordsmonn og permafrost.
Svalbard har bare i underkant av 2 % av de rødlistede artene i Norsk rødliste 2006. Imidlertid er bare pattedyr, fugl, ferskvannsfisk og karplanter vurdert for øygruppa. Av 70 rødlistede arter utgjør karplanter den største gruppen med 51 arter, hvorav 35 er vurdert som truet (kategori CR, EN og VU). Fugler er den nest største gruppen med 16 rødlistede arter, hvorav ni er klassifisert som truet. Tre pattedyr, isbjørn, hvalross og steinkobbe, er rødlistet og vurdert til truet.
Viktige miljøfaktorer
Det biologiske mangfoldet på Svalbard påvirkes sterkt av abiotiske faktorer. |
 |
|
Hvalrossen (Odobenus rosmarus) er rødlistet på Svalbard.
Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen |
| |
Temperatur er det viktigste for karplanter, men snødekke har også avgjørende betydning fordi dette påvirker fuktighet og lengde på vekstsesongen. En tredje viktig faktor for mangfoldet av karplanter er type bergrunn (mineralinnhold og pH i jorda).
Flere fuglearter på Svalbard lever i randsonen av sitt utbredelsesområde, og for disse kan det abiotiske miljøet ha betydning for utbredelse og overlevelse. Andre fuglearter med en arktisk utbredelse er mer tilpasset miljøet på øygruppen.
En rekke høyere organismer som fugler og pattedyr finner føde i nærheten av iskanten, og plasseringen av denne er derfor av stor betydning. Det betyr at temperaturen i havet og i lufta, samt strøm og vind-forhold, er viktige miljøfaktorer for disse artene. For isbjørn er dessuten snøforholdene viktig fordi arten trenger snø til å grave ut hi.
En av de viktigste biotiske miljøfaktorene for planter er beiting, først og fremst fra svalbardrein, men også fra gjess. Biotiske faktorer som konkurranse og predasjon spiller naturligvis også en rolle for rødlistede pattedyrene på Svalbard.
Påvirkningsfaktorer
I alt 39 av Svalbards 70 rødlistearter påvirkes negativt av arealendringer. Av disse er 32 karplanter, 5 fuglearter og 2 pattedyr. I nærheten av bebygde områder som Longyearbyen, Ny-Ålesund, Pyramiden og Coles City finnes viktige lokaliteter for rødlistearter. Disse er utsatt for menneskelig påvirkning. Noen forekomster av trua arter er sannsynligvis alt gått tapt.
Den stadig økende turist- og forskningsaktiviteten på Svalbard kan også være en trussel mot rødliste-arter. Det er stor overlapp mellom steder der reisende går i land og lokaliteter for rødlistearter.
I Rødlista 2006 blir klimaendringer oppgitt å påvirke 10 rødlistede Svalbardarter negativt, 7 karplanter og 3 pattedyrarter. En rekke rødlistede karplanter på Svalbard er relativt varmekrevende. Generelt forventes det derfor at et varmere klima vil føre til at utbredelsen av mange rødlistede karplanter vil øke. For noen mer høyarktiske plantearter vil derimot en temperaturstigning kunne få negative konsekvenser. For vadefugler og gjess vil et varmere klima kunne være en fordel, dersom dette ikke samtidig fører til etablering av nye predatorer.
Det er forventet at en endring i utbredelsen av is, som følge av global oppvarming, vil føre til at isbjørnen får vanskeligheter med å finne og fange sel, og at artens habitat (havis) vil kunne fragmenteres og forsvinne slik at isbjørnen forsvinner fra deler av dagens utbredelsesområde. Også hvalrossen vil kunne få problemer dersom drivisen forsvinner, selv om arten trolig vil kunne klare seg bedre i et Arktis uten is enn isbjørnen.
Forurensning er antatt å ha negativ påvirkning på 2 pattedyrarter og 4 fuglearter på rødlista for Svalbard. Toppredatorer som isbjørn, polarmåke og ismåke befinner seg høyt i næringskjeden og spiser mye fettholdig mat med organiske miljøgifter. Dette har vist seg å kunne føre til blant annet redusert reproduksjonsevne.
På lengre sikt og i kombinasjon med klimaendringer kan også fremmede arter bli en trussel mot rødlistearter på Svalbard, fordi nye arter fra sørligere breddegrader vil konkurrere med dagens arktiske spesialister.
Les/last ned faktaartikkel:
Faktaartikler om miljøforhold og påvirkningsfaktorer i hovednaturtyper
Faktaartikkelen om miljøforhold og påvirkningsfaktorer for rødlistede arter på Svalbard er den sjuende artikkelen i en serie på 10. Tidligere er utkommet tilsvarende artikkel om fjellet, ferskvann, jordbruks-arealer, skoglandskapet, rasmark, berg og bekkekløfter, samt sandområder. Etter hvert vil det bli utarbeidet artikler også for følgende naturtyper: våtmark og myr, havstrender og marine miljø.
Faktaartiklene er skrevet av forskere ved norske forskningsinstitusjoner på bestilling fra Artsdatabanken. Målet med artiklene er å:
- Gi en generell innføring i miljøforhold innen viktige norske hovednaturtyper
- Beskrive viktige påvirkningsfaktorer knyttet til rødlistearter i de aktuelle hovednaturtypene
Faktaartiklene blir publisert med utgangspunkt i en egen nettside med bakgrunnsinformasjon. Produktene vil bli oppdatert med jevne mellomrom i forhold til ny kunnskap på feltet frem mot lanseringen av neste Rødliste som er planlagt til 2010.
Kontaktpersoner:
Aktuell dokumentasjon: